Vi er menneskjer, ikkji kamelar

Samandrag av artikkelen: – Vi er menneskjer, ikkje kamelar

Forskarar seier at eit overdrive inntak av vatn er ikkje sunt for kroppen vår. Dei fleste menneskjer trur deg får i seg for lite vatn. Derfor prøvar menneske å drikke meir vatn, nokke som kan føre til at ein får i seg for mykje tå det. Vatn er sunt det, men det er ikkje bra med for mykje vatn heller.

I artikkelen seies det ganske fint: På same måte som man ikkje går og småspisar for ikkje å bli svolten, bør man ikkje drikke for å unngå å bli tørst.

At ein skal drikka 2-3 litar vatn kvar dag er berre oppskrytt.

Det som kan skje om ein drikkar for mykje vatn  er at blæra jobbar på spreng og det kan då føre til at ein får småe lekkasjar. Om ein drikkar mykje vatn over tid kan blæra miste evna til å tømme seg skikkelig, nokke som igjen kan føre til at ein får nyreproblema. Sjølv om detta er nokke som skjer sjeldan.  Man skiljar også ut mykje vitaminar og elektrolyttar som kan gi mangelsykdommar. 

Ja, drikking av vatn kan faktisk væra så farleg at ein kan dø. Det farlegaste med vatn drikking er når ein drikk myke vatn over kort tid.  Vanlige symptoma ved overhydrering er at ein blir: svimmel, følar bevistløysheit og oppkast. Tilslutta endar i koma.

Eit døme frå artikkelen på at det kan vara farlig med overhydrering. Var då Marianne Lande Hallingskog (33) frå Porsgrunn, drakk ein betydeleg mengde vatn . Overhydreringa førte til at ho blei dårleg og kasta opp. Etter vert mista ho bevisstheita og fekk rykkingar i kroppen.. Ho ble frakta til sjukehus, der ho vart liggande bevisstløys i halvannet døgn. Hovudet hennar var i ferd med å svulme opp. Seinare fikk ho vete at ho hadde våre døyden nære.

Så bokskapet er ikkje drikk vatn når du ikkje er tyst. Vi er menneskjer, ikkje kamelar..

"Ja vi elsker dette landet" og "Norge i fløtesaus"

Sammenligninger mellom "Norge i fløtesaus" og "Ja, vi elsker dette landet"

"Ja vi elsker dette landet" er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson i 1859, i nasjonalromantikken og teksten er preget av perioden. Typisk for nasjonalromantikken er natur, det norske skulle fremheves, bunad, nasjonal følelsen, fjord og fjell osv. I 2002 talte Gro Dahle om "Norge i fløtesaus". Disse tekstene er skrevet med nesten 150 års mellomrom. Begge tekstene handler om det nasjonale.

Gro Dahle gjør narr av den norske kulturen, og hun skriver om hvordan Norge var før og hvordan det har endret seg. I "Ja vi elsker dette landet" er det rim på annenhver setning, og i "Norge i fløtesaus" er det rim i hver setning. Bjørnstjerne Bjørnson legger mer vekt på hvordan Norge skal bli, eller hvordan det kan bli.

Typisk norsk

Faderen av Bjørnstjerne Bjørnson

Oppgaver 18/02-16

1) Gi en karakteristikk av hovedpersonen, Thord. Hvordan ser han ut? Hva sier han? Hvilke egenskaper ved ham framheves? Hvilke egenskaper kan du slutte deg fram til at han har?
Thord hadde mye penger og eide en veldig fin gård. Han var opptatt av status og var en bestemt og ordentlig mann. Thord var bestemt, arrogant og egoistisk.

2) Gi en karakteristikk av presten. Hvordan framstilles han? Hvilke egenskaper har han? Hvilke verdier mener du han representerer? Er han statisk eller dynamisk? Begrunn svaret ditt.
Presten fremstilles som en grei mann. Han tok imot penger som bestikkelse av Thord, for at Thord skulle få viljen sin. Presten virket som en mann som var  lett å bestikke med penger.

3) I hvilke situasjoner er det Thord møter presten? Virker det som om Thord ellers ofte besøker kirken?
Thord møter presten i anledning at sønnen skal: døpes, konfirmeres og gifte seg. Det virker som at Thord kun er i kirken i disse anledningen kun for å ta seg best mulig ut.

4) Finn allusjoner til Bibelen i teksten. Om du er usikker på hva en allusjon er, kan du lese den relaterte fagteksten om allusjoner.
Alt Thord skal fikse er skjer i kirken og i kontakt med presten. Hele fortellingen er knyttet til kristendommen og bibelen.

5) Er Thord en såkalt dynamisk eller statisk karakter, det vil si: Utvikler han seg eller ikke? Og i så fall: Hvilken forandring gjennomgår Thord i novella? Hva er det som forårsaker denne forandringa?
Thors fremstår som en veldig arrogant person i starten, men har utvikler seg gjennom fortellingen og til det bedre etter han mister sønnen sin. Da blir han trist og selger gården sin og gir pengene for halve gården til de fattige. Så i starten var han dynamisk siden han var lykkelig og han holdt seg godt og så frisk ut, men etter sønnen hans døde ble han fort gammel og stakkarslig (statisk).

6) Hva tror du presten mener med å si: "Nå tenker jeg, at sønnen din endelig er blitt deg til velsignelse." 
Fordi endelig har Thord respektert sønnen sin, og han trenger ikke  brukte penger på å gjøre han populær og til en "mektige mann". Det virket som at Thord ikke syntes at sønnen var bra nok før, så han "kjøpte" han bedre.

7) Hva mener du er tekstens budskap? Hvilke verdier er det teksten er bygd på? Synes du dette er typiske norske verdier og egenskaper? Begrunn svaret ditt.
Budskapet i teksten tror jeg er at alle er bra nok uansett om man ikke har alt det beste. Fokuser på å alltid være best, kan ta overhånd. Selv om dette ikke er det viktigste. Alle må respektere alle og alle er bra nok uansett om du står først eller bakerst i køen i kirken når du skal konfirmere deg.


Oppgave 3, side 463

I novellen sine viser Bjørnson at han var inspirert av folkediktningen og den norrøne sagalitteraturen. Kan du peke på steder i teksten der dette er tydelig?
Bjørnson sin tekst Faderen er en veldig typisk folkediktning tekst. Det kan vi se fordi han skildrer veldig mye slekt i teksten. Typisk for fortellinger er at det er brukt magiske tall, som 3, 7, 12 og disse tallene gjenspeiles i teksten også. Hovedpersonen Thord er en mektig mann i fortellingen, dette kan typisk norrøn diktning der vi gjenkjenner Tor som en mektig mann.  Det er også mye gjentakelse og like episoder som gjentar seg, noe som er prega av at fortellingen er fortalt på folkemunne og er derfor skrevet på en enkel måte.

Nasjonalromantikken 1840- 1860

Wergeland og Welhaven -dikt

Innsiktoppgave 1
s. 252
Wergeland og Welhaven var dypt uenige om hvordan man skulle dikte. Welhaven ville ha dansk og Wergeland ville ha fornorska dansk, dette kommer også frem i diktningen deres.
I det fornorska diktet til Wergeland: "min vivs hjemkomst" (1833)  og "Gudskelov du engng kommer".
I diktet til Welhaven " det tornede tre" blir det brukt dansk; " ynder du træet, da maa du ei hade".
Den største forskjellen mellom de to dikterne er at Welhaven skriver på dansk og Wergeland skriver fornorska dansk. Welhaven ville følge strengere rammer og det ser man også i hans diktning. Welhaven har en ABAB form på diktningen sin, feks: Livet- -bryst -atter -lyst. Wergeland bruker enderim: "tap- skrap, munn- grunn, grav- av, bryst- kyst.

Frankenstein

Handling:
Filmen Frankenstein ble gitt ut i  1831. Boka ble første gang utgitt i 1818, og ble skrevet av Mary Shelley. Frankenstein handler om Victor Frankenstein som er besatt av å skape liv og sette vitenskapelige teorier og kjemiske eksperimenter ut i praksis. Han skaper et menneskelignende vesen som han mister kontroll over, med denne besettelsen følger det en forbannelse som vil ramme han og alle han elsker. Tilslutt blir Frankenstein monsteret en trussel for både Frankenstein selv, venner og familien hans, derfor bestemmer han seg for å ødelegge monsteret, siden det var han som hadde skapt det selv. Alle i byen samles for å ta monsteret og det ender med at de brenner monstert inne i en vindmølle, slik dør Frankenstein monsteret.
Etter dette innser Victor Frankensten at det viktigste i livet var hans store kjærlighet Elisabeth.

Frankensteins monster symboliserer: frykten for framtiden, altså teknologi i dette tilfelle.

Svar på oppgaver, mandag 18.01.2016

s.252

Oversikt oppgaver  

1)Romantikk: er en litterærperiode som i Europa varte fra slutten av 1700-tallet til ca: 1830. I Norge slo retningen først gjennom for alvor med Henrik Wergeland (1808–1845) og Johan Sebastian Welhaven (1807–1873) på 1830-tallet. Felles for de romantiske dikterne var blant annet at de satte intuisjon, følelser og fantasi høyere enn kunnskap og fornuft, og de satte naturen høyere enn sivilisasjonen.følelser, fornuft, folkelig kulturliv og perioden var en reaksjon på den forrige perioden som var opplysningstiden. Romantikken var en  periode preget av: nasjonalitet, følelser, følelser, intuisjon og Norsk natur. 

Romantisk : er å vise følelser til de du er glad i.  

2) Norge 1814: I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov og Norge ville bli selvstendige. Da dukket språkdebatten opp i landet. Som var en debatt om hvilket språk vi skulle snakke og hvordan diktet skulle bygges opp. I spissen av disse debattene var Henrik Wergeland og John Sebastian Welhaven. 

3) Wergeland og Welhaven var uenige om hvilket språk vi skulle snakke i Norge og hvordan diktene skulle være. Wergeland mente diktene skulle være mer frie, mens Welhaven mente at diktene skulle følge stramme rammer om oppbygning. Wergeland ville fornorske det  danske språket, og Welhaven ville beholde de danske.

5) Romantikken er en periode som komme i forlengelsen av opplysningstiden. Forskjellen mellom romantikken og opplysningstiden er at romantikkerme mente at verden best kunne forstås gjennom følelser, fantasi og drømmer. Det var også opptatt av forståelser av det guddommelige. opplysningstiden var basert på kunnskap og fornuft.

6) Unge Werthers lidelser er kanskje verdens mest berømte kjærlighetsroman. Historien er like enkel som den er klassisk: En ung, følsom mann kommer på et besøk til en liten tysk landsby og forelsker seg i den yndige Lotte. For sent oppdager han at Lotte skal gifte seg med Albert. Werther klarer ikke å holde tilbake sin besettelse, og etterhvert slites han i stykker av denne ikke-gjengjeldte kjærligheten. Lotte føler en sterk sjelelig samhørighet med ham, og i stedet for å dra sin vei, nøler han lenge i det som utvikler seg til et følsomt trekantdrama.

Brevromanen fra slutten av 1700-tallet, skapte en diskusjon omkring selvmord, og rykter om at en selvmordsbølge fulgte i dens fotspor. Derfor ble denne romanen forbudt. 

7) Det ble en ny dikterrolle: 

Det romantiske synet på dikteren var at han var et geni! Han skulle følge sin inspirasjon og sin fantasi og ikke la seg styre av klassiske mønstre. Wergeland sa at dikteren skulle være et foranskutt lyn, mens Welhaven mente at dikteren hadde en spesiell evne til kontakt med det skjønne, og at han måtte formidle dette. 

Innsikt oppgaver: 

1) Både Wergeland og Welhaven kom fra meget respekterte familier, da deres fedre var prester. Welhaven var en konservativ dikter som ville beholde det danske språket og var opptatt av at landet skulle utvikles etter modeller hentet fra Europa. 

Wergeland var radikal i måten han uttrykte seg på.

Det ser vi vel også på antall verk som disse ga ut. Han var blant annet en forkjemper for trykkefriheten i Norge, sto på for kampen for de svakeste i samfunnet (aktiv i kampen mot behandlingen av jøder). Han diktet med fri form mens Welhaven benyttet seg av regler.

Selv om forskjellene er store finnes det likevel en betydelig likhet mellom dem. De er helt klart influerte av litteraturepokens romantiske strømninger.

2)Folkeopplysning har utgangspunkt i opplysningstida som hadde sin periode i Europa på siste halvdel av 1700-tallet og fram til tidlig på 1800-tallet. 

Folkeopplysning i dag ligger for det meste på nettet. Du kan google en person, og finne ut nesten alt du vill. Mange har Facebook, og der ligger det mye informasjon om personer. Samtidig finnes det også register, bøker og arkiv med masse folke opplysninger.

7)"Tilbake til naturen" var romantikkens slagord. Vi kan også bruke dette slagordet i dag fordi vi er blitt så avhengige av teknologi, og må passe på jordklode og tenke mer på miljøet.  Det er viktig å bruke naturen for både deg selv og miljøet, så slagordet er veldig aktuelt for oss i dag også. Isteden for å sitte på telefonen, kan du være ute i naturen, så sparer vi på naturen, og ikke forurense så masse.